Mange barnegrøter inneholder mye sukker - selv om det utenpå pakken står "ikke tilsatt sukker" eller "uten sukker".  Noen grøtpulvere består av 30-35 prosent sukker.

I dagligtale mener vi oftest hvitt bordsukker når vi bruker ordet "sukker".  Hvitt bordsukker (sukrose) består av glukose og fruktose. I frukt, juice og fruktkonsentrater finnes akkurat de samme stoffene  - en blanding av sukrose, glukose og fruktose.

Melkesukker i melk omdannes også til glukose i kroppen. 

I barnegrøter er det tilsatt både mysepulver, tørket frukt og fruktkonsentrater. Mysepulver består av 75-85 prosent melkesukker. Fruktkonsentrater og tørket frukt gir mye sukker fra frukt.  En tredje sukkeringrediens er maltekstrakt som brytes ned til glukose i fordøyelsen.  

Bløff
Å gi mødre og fedre inntrykk av at grøtpulveret er uten tilsatt sukker blir et bedrag når det kan inneholde for eksempel 19 prosent eplepure, 11 prosent eplejuicekonsentrat eller 14 prosent eple- og pærejuicekonsentrat - i tillegg til melkesukker fra tilsatt mysepulver og maltsukker fra tilsatt maltekstrakt. Når man slår sammen alle ingrediensene, vil noen grøter bestå av 30-35 prosent sukker i form av ulike sukkerarter.

Barnegrøtene er ikke forskjellige fra andre søte lettprodukter. Se artikkel i VG om dette.

Når barnet vennes av fra brystet, eller fra morsmelkerstatning på flaske, skal det vennes til en kost med mindre sukker (melkesukker) og i stedet mer stivelse fra brød og korn, pluss andre matvarer. Overgangen skal skje gradvis. Barnet har ikke behov for sukker i den faste føden. Men med disse søte grøtene blir barnet vant til å spise søte og sukkerrike hovedmåltider.  

Usikre følger
Hva sukkermåltidene kan føre til i det lange løp, er usikkert. Vi kan tenke oss at det smaker så godt at barnet spiser for mye og legger på seg mer enn det som godt er.  
        Foreldre ser ikke selv at barnet veier litt for mye. les artikkel på Klikk.no 
Barnet kan få uheldige matvaner, det blir vant til at all mat skal smake søtt. Det kan gi ernæringsmangler over tid.
Det kan også bli så mye sukker at barnet får problemer med fordøyelsen.  Særlig kan sukker fra frukt gi problemer med magen. Enkelte av barnegrøtene vil dessuten inneholde dobbelt så mye melkesukker som melk, det er ikke selvsagt at alle barn tåler det.
Hvis sukkertilsetningen i barnegrøten er sukker eller fruktkonsentrat, vil barnet få i seg fruktose. Vi vet ikke hvor mye fruktose det enkelte barnet tåler. Foruten at fruktose kan gi fordøyelsesproblemer, knyttes fruktose til økt risiko for overvekt og høyt blodtrykk. 
Vanlig sukker består av 50 prosent fruktose og 50 prosent glukose. I fruktkonsentrart kan fruktose-andelen være over 50 prosent, særlig er andelen høy i eple og pære, og det er nettopp disse konsentrartene som brukes. Som et føre var-prinsipp bør vi være forsiktige med mengdene vanlig sukker og fruktkonsentrat til barn. Små mengder frisk frukt og bær er stor nok dose!

Eksperiment
Til syvende og sist er sukkerrike barnegrøter et ernæringseksperiment.  Matvaremyndighetene burde vært på banen forlengst og i alle fall forbudt villedende markedsføring.

For foreldre som ikke ønsker å gi barnet sukkerforsterkede grøter, anbefaler jeg å lese varedeklarasjonen nøye. Et annet alternativ er å lage grøten selv (det tar 5-10 min) eller gi barnet brødbiter med litt pålegg. Spiser ikke barnet usukret mat i første omgang, vil det spise i neste runde, eller i runden deretter igjen. Sulten er den beste appetittvekker.

Hjemmelaget grøt - oppskrifter

Hjemmelaget grøt kan for eksempel lages slik:

Hirseflakgrøt fra 6 mnd: 2 dl vann kokes opp, tilsettes 0,5 dl hirseflak, småkok et par minutter, tilsett morsmelk/erstatning til passe konsistens.  Gir 1-2 porsj. Obs at så små barn ikke skal ha saltilsetning i grøten.
 
Havremelsgrøt fra 6 mnd: Rør 2-3 ss havremel i 1-1,5 dl vann. Kok opp under omrøring og la koke i 3-5 minutter mens du rører. Ingen salttilsetning. Tilsett morsmelk/erstatning til passe konsistens.

Havregrøt fra 8 mnd: 2 dl vann og 0,5 dl havregryn kokes i 5 min. Tilsett mer vann om ønskelig. Ingen salttilsetning. Gir 1-2 porsj. Når barnet er over ett år, kan du koke grøten på kumelk i stedet for vann.

Kilde for oppskrifter: Marit Vea. Lettlaget barnemat, Cappelen forlag.

Hvis du ønsker å gi fruktmos eller bærmos på grøten, vær svært forsiktig med mengden. Bær/frukt eller juice med vitamin C øker absorpsjonen av jern, men det er lite som trengs. Du kan gi litt appelsinjuice spedd ut 1:1 med vann med skje eller fra kopp. Eple-og pærejuice inneholder svært lite vitamin C.
For voksne anbefales to prosjoner frukt/bær per dag, for eksempel to frukter. Et lite barn som veier en sjettedel eller en tiendedel av det en voksen veier, bør få tilsvarende små mengder.
Helsedirektoratet har gitt ut veiledning om spedbarnsernæring

Av Hanna Hånes. Copyright, det er ikke tillatt å videredistribuere eller mangfoldiggjøre denne artikkelen uten avtale med forfatteren.

Slik spiser du middelhavsdiett på norsk!
Klikk og les mer om 1-2-3-metoden  

Nå kan du få pizza Grandiosa med speltbunn. Den er like salt som vanlig Gandiosa, sågar ørlite saltere. Spiser du en halv Grandiosa med speltbunn, får du i deg 265 gram pizza. Med 1,2 prosent salt blir det 3,2 gram salt. Det er halvparten av den saltmengden du bør få i deg i løpet av dagen. Spiser du hele, fyller du også hele "saltkvoten". 

Som med vanlig Grandiosa får du fortsatt et fiberfattig måltid, fordi bunnen stadig er å sammenlikne med ristet loff. Lite fiber og mye salt øker faren for kalori-overspising.

Kort oppsummert: Grandiosa er krisemat. Loffebunn av fint speltmel gjør den ikke sunnere, men kanskje du får ørlite bedre økologisk samvittighet. Spelt kan dyrkes uten så mye sprøytemidler og vanningsinnsats som ded vanlig hvete trenger. Det er et pluss. Sørg for rikelig drikke til krisematen, vann er å anbefale. Copyright Hanna Hånes. Det er ikke tillatt å kopiere denne teksten uten avtale ned forfatteren. E-post: hanna (alfakrøll) hagan.no