Regnskog ryddes og palmeoljeplantasjer gror opp. Alle vi som spiser matvarer med palmeolje blir medskyldige.
Men det er ikke lett å vite at vi bidrar til miljø-ødeleggelsene. Produsentene skjuler hva matvarene er laget av. Nå har Grønn hverdag og Regnskogfondet klaget saken til Miljøklagenemnda.

Alle ferdigpakkede matvarer skal ha en liste over ingredienser; en varedeklarasjon. Når matvaren inneholder palmeolje, skriver produsenten ofte "vegetabilsk fett". Det gir et inntrykk av sunnhet,for vi tror at vegetabilske matvarer er sunne. Men det fins unntak. Palmeolje er en fettype som øker kolesterolenivået i blodet. I tillegg er palmeolje miljøversting fordi regnskog ryddes for å gi rom for palmeoljeplantasjer. 
Palmefettet er etterspurt fordi det er fast ved romtemperatur og relativt holdbart; det harskner ikke så lett. For eksempel egner det seg i chips, sjokoladepålegg og til å riste peanøtter i.
I noen matvarer erstatter palmeolje hard margarin med transfett - som vi selvsagt heller ikke vil ha. Men i stedet for å erstatte transfettet med palmeolje, kan produsentene bruke andre typer fett.Det koster mer og matvarene kan bli ørlite dyrere.
Mange produsenter har redusert og fjernet palmeolje fra matvarene sine. Utviklingen går i riktig retning, men det er ennå et stykke igjen. Nye regler i EU/EØS om merking av matvarer er på vei. I mellomtiden er det bare å unngå matvarer med mystisk "vegetabilsk fett". Velg matvarer som opplyser skikkelig om hva de er laget av. Når forbrukerne velger klokt, må produsentene følge etter. Heretter skal jeg lese varedeklarasjonen enda nøyere. Jeg må innrømme at jeg har gått i baret, en av mine favoritter når sulten gnager er peanøtter, og min favoritt viser seg å være ristet i "vegetabilsk fett". Og jeg som trodde jeg hadde kontroll over plameolje-inntaket! Takk til Grønn hverdag og Regnskogfondet som fronter saken.

Les om bakgrunnen for klagen hos Grønn hverdag  

Miljøinformasjonsloven. Du har rett til informasjon om matvarer. Du skal slippe å bidra til miljøskade uten å vite om det. Les om loven hos Miljøverndepartementet  

Nøkkelhullet og matvarekvaliteten

Jeg ønsker meg en matvarebransje som bryr seg mer om kvalitet, og med kvalitet mener jeg mer enn ernæringsmessig kvalitet. Det betyr blant annet mør entrecôte og seifilet som ikke har kvaliteten "kattemat". 
Da grandiosaen fikk Nøkkelhull-merket, syntes jeg at merket mistet noe av sin verdi. Sunn mat skal etter min mening også smake godt. Grandiosa er en slags kjeks med kjedelig tomatsaus oppå. Man dør ikke av å spise det, men det er nødmat, om den er aldri så mye nøkkelhull-merket.
Myndigheter og matbransje prøver gjennom nøkkelhullmerket å vise oss omsorg når det gjelder ernæring, men matomsorg er mer enn teknisk ernæringsmessig "kvalitet". Det er blant annet muligheter til å få tak i gode råvarer.
Jeg skulle ønske at matvarebransjen kunne bli bedre på å tilby et bredt utvalg av råvarer med kvalitet, og tilrettelagt slik at tilberedningen blir enkel. Jeg vil heller betale for det enn for at rettene blir ferdiglaget på fabrikken.
I dag må jeg for eksempel kjøre til en stor, velutstyrt og dyr matvarebutikk for å få tak i en velsmakende landkylling i stedet for industriproduserte kyllingbryst. Men heller ikke slike butikker tilbyr å dele opp landkyllingen for meg, om jeg skulle ønske det. I fiskedisken risikerer jeg å få gammel fiskefilet hvis jeg ikke studerer farge og konsistens så nøye som mulig på en meters avstand. Nylig hadde jeg det litt for travelt og måtte la dagens fiskefiletmiddag bli kattemat. Andre ganger får man DEN kvalitetstorsken på tilbud. Hvorfor var ikke den gamle seifileten på tilbud?

Kjøttkvaliteten svinger like mye som fiskekvaliteten. Man vet aldri om entrecôten er som smør eller viskelær før den ligger på tallerkenen. Er man uheldig, får man bare tenke positivt, for eksempel være glad man ikke har løstenner. Grønnsaker er et kapittel for seg både når det gjelder utvalg og kvalitet. Der har jeg heldigvis en hage jeg kan ty til deler av året.

Jeg ønsker meg en matvarebransje som bryr seg mer om kvalitet, og med kvalitet mener jeg mer enn ernæringsmessig kvalitet. Det krever folk med matvarekunnskap i alle ledd. Nøkkelhullmerkede ferdigvarer er vel og bra, men det er ikke nok. Jeg forventer at butikkene også legger til rette for at jeg kan kjøpe rene råvarer, for eksempel at jeg kan få delt opp en rå landkylling, fjernet beina fra fiskefileten, delt opp den hele torsken og at de kan fortelle meg hvor mye grovt mel brødet inneholder.
Matomsorg er mer enn bra ernæring og hygiene. Det er også smak, råvarekunnskap, muligheter for økologiske matvarer og velsmakende måltider. Jeg ønsker meg et bredt og godt råvaretilbud. At helsemyndigheter også ønsker seg et bredt tilbud av nøkkelhullmerkede grandiosaer og fjordland-retter med ernæringsteknisk bra kvalitet, er fint. Bare for helsemyndighetene å stå på! Noen vil ha det ferdiglaget. Men selv jeg ser etter gode råvarer, og da er x antall nøkkelhullmerkede grandiosaer av liten interesse. Men jeg er kanskje en enslig svale som foretrekker å lage maten selv? 

Kostholdet er i endring over hele verden, i kjølvannet følger økt risiko for type 2 diabetes. Hva er det med ferdigmaten og hurtigmaten som gjør at vi legger på oss og utvikler diabetes?

Denne uka melder BBC at 15 prosent av menn og 16 prosent av kvinner i Vietnams hovedstad Ho Chi Minh-byen har diabetes. De fleste ble oppdaget da forskerne gjorde sine undersøkelser. For 10-20 år siden var denne sykdommen sjelden.
De australske og vietnamesiske forskerne mener årsaken til økningen er endrede matvaner med mer ferdigmat og gatekjøkkenmat. Kostholdet er i rask endring. Sannsynligvis er situasjonen den samme i andre asiatiske land som er under "utvikling".

Når vi får samme økning av diabetes over hele verden, i Asia så vel som i USA og Norge, må det være en kraftig risikofaktor innebygget i den måten vi lever på.

Mer TV-seing og PC-bruk og redusert fysisk aktivitet kan ikke være hele forklaringen. Det må være noe med ferdigmaten og gatekjøkkenmaten som gjør at vi legger på oss og utvikler diabetes. Er det en ukjent faktor X?

Eller er det slik at matvareindustrien er blitt for dyktig til å gi oss det vi vil ha? De tilsetter sukker, salt og smaksforsterkere i alle matvarer. Vi får ikke lenger servert et kjedelig måltid, men hvert måltid er i stedet en smaksforsterket bombe som gjør at vi spiser for mye.

Disse tankene har jeg hentet fra boka The end of overeating av David A. Kessler, tidligere en av lederne i amerikanske Food and Drug Administration (FDA). Kessler mener den smaksforsterkede maten stimulerer appetittsenteret i hjernen og fører til overspising. Jeg tror han kan ha rett.

En mulig løsning er å gå tilbake til kjøkkenbenken og lage mer mat selv, uten smaksforsterkere og med mindre sukker og salt.  Da må vi droppe grandiosaen, de spesialkrydrede pølsene for sommergrillen og de ferdiglagede middagsrettene fra frysedisken og kjøledisken, i alle fall til daglig.
Tapet, matkulturelt sett, ville ikke bli stort. Det meste av ferdigmaten smaker litt likt. Og vi forbrukere kunne kanskje lære oss noen nye ferdigheter når det gjelder å tilberede hverdagsmat direkte fra råvarer, særlig hvis gevinsten er stabil vekt og lavere diabetesrisiko. Men jeg tar gjerne imot tilbud om ferdigvaskede poteter, beinfri fiskefilet og porsjonspakkede grønnsaker. Matvarebransjen bør fortsatt kunne klare å overleve.

Å gje frislepp av biodieselproduksjon er å ta av matjord og regnskog.

Biodiesel er å putte mat på tanken. Nokon der ute treng denne maten. Biodiesel vert for ein stor del laga av palmeolje (raserer regnskogen) og soya (utarmar jorda, tappar grunnvatnet).

Heile ideen med å blande biodiesel i vanleg diesel er eit blindspor, skriv Bruvoll, Vagstad og Brunstad i VG 3.12.09 side 52. VG-skribentane grunngir sitt syn med forureining og utslepp av CO₂. Omsynet til matproduksjon og bevaring av regnskog, grunnvatn og miljø må kome i tillegg. 

Vi kan hente fram slagorda frå 1970-talet om sjølberga kosthald. I dag heiter det kortreist. I Norge kan vi for eksempel ete meir poteter, bygg og havre, meir rotgrønnsaker, meir eigenprodusert fisk, vilt og sau og meir rapsolje (frå Norge og Norden). Vi treng ikkje kjøtt som er produsert ved hjelp av soya og mais eller kjøtt frå oksar som har trampa ned regnskogen i Sør-Amerika, og vi treng ikkje grønnsaker som er frakta halve jorda rundt for å få variasjon i kosthaldet.

Vi treng derimot meir poteter, rotgrønnsaker, havre og bygg. I byte mot fisk og norske matvarer, kan vi spe på med mindre bidrag frå den internasjonale matvaremarknaden for å få det vi manglar og litt variasjon i kosthaldet.
Her har eg sjekka om 1-2-3-kosthaldet også er sjølvberga, kortreist og miljøvennleg - sjå forrige blogg nedanfor.  Av Hanna Hånes. Copyright. 6.12.2009.

I disse klimatider er sjølberga og kortreist mat er mer aktuelt enn noen gang. Et sjølberga kosthold handler om mest mulig kortreist mat, produsert og transportert på en miljøvennlig måte fram til spisebordet. Sunt kosthold handler på sin side om god helse og langt liv.
Jeg tok utgangspunkt i 1-2-3-kostholdet slik det er beskrevet i boka 1-2-3-metoden, og sjekket om de enkelte kostrådene kan være både sunne og kortreiste/sjølberga. 1-2-3-metoden grupperer matvarene i 1 - Poteter, kornvarer og andre karbohydrater, 2- grønnsaker og frukt, 3- fisk, kjøtt, melk, egg og vegetabilske proteinrike matvarer. I tillegg - fett. Jeg kom til at med mindre tilskudd fra det internasjonale matvaremarkedet, kan vi langt på vei klare oss med norske matvarer.
1- Poteter og kornvarer: Vi kan spise norske poteter året rundt. Dette er til og med noe vi kan dyrke i egen hage. Et par potetbed i kjøkkenhagen kan enkelt holde familien med poteter fram til jul, hvis man er blant dem som helst vil ha full kontroll fra jord til bord. Ellers fås de kjøpt for en rimelig penge i nærmeste butikk. Kornvarer kan for det meste dekkes fra norsk produksjon: havre, bygg og norskdyrket hvete. Havre og bygg har fått økt aktualitet, fordi disse kornslagene inneholder sunn kostfiber. For å få god bakekvalitet, kan vi som tidligere spe på med mindre mengder nordamerikansk hvete.
2 - Grønnsaker og frukt: helsemyndighetene anbefaler "fem og dagen" i form av tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt. Dersom vi spiser etter årstidene, kan vi spise rotgrønnsaker og kål utover høsten og vinteren. Rødbeter, gulrøtter og hodekål er gamle skatter som kan hentes fram fra glemselen. Vi trenger ikke sukkererter fra Sør-Amerika og salat fra Midt-Østen for å få i oss de næringsstoffene vi trenger. Frukten er mindre viktig, vi kan få det vitamin C vi trenger fra grønnsaker og poteter. For variasjonens skyld kan vi spe på med noen internasjonale varer i den mørke årstiden. Ingen trenger smoothie året rundt for helsens skyld. Vi trenger heller ikke smakløse drivhustomater året rundt, for fargens skyld.
3 - Proteinrike matvarer kan vi få fra fisk, vilt, utegående kyllinger, fjellsau, egg og melkeprodukter. Vi trenger små mengder for å beholde helsen. Men vi ville nok anbefalt litt langreiste linser, bønner og nøtter for å få et par velsmakende vegetarmåltider per uke. Storfe og svin som er alt opp på korn, kan vi spise i små mengder, og disse matvarene trenger ikke være importert fra andre verdensdeler. Vi kan la være å spise fisk som er fisket i Barentshavet, pakket i Kina og Thailand og sendt tilbake igjen (les det som står med små skrift!).  
4 - Fett. Sunt fett kan vi få fra fet fisk og norskprodusert rapsolje. I tillegg mindre mengder smør og melkefett - i den grad vi tåler det uten å få høyt kolesterol. For variasjonens skyld ville det nok vært fint med litt olivenolje og margarin fra det internasjonale markedet.
Andre matvarer som søte drikker og godterier, kaffe og te, kan vi også hente i mindre mengder fra det internasjonale markedet. Vi skal jo også selv selge noen matvarer, så en viss utveksling av mat skal vi ha over landegrensene. For at maten skal komme fram på mest mulig miljøvennlig måte, kan skip og tog benyttes. Vi trenger ikke transportere mat med trailer som går på diesel iblandet biodiesel. Råvarene som benyttes til biodiesel kan i mange tilfeller heller spises av mennesker.
I England arbeides det med CO₂-merking av mat. La oss få det her i Norge også. I mellomtiden får vi tråkle oss fram gjennom butikkhyllene så godt vi kan. Kjøkkenhage anbefales!
Copyright Hanna Hånes 5.12.2009

Når leveren lagrer fett, går det på helsa løs. Ofte er det bare et lite vekttap som skal til for å vaske leveren rein. 

Bollemage og "indre fett" rundt midjen er et signal om at du kan ha økt risiko for høyt blodsukker og tendens til type 2 diabetes. Man har ikke helt forstått hvorfor bollemagen skal være så farlig. Også personer med tynne armer og bein, men med bollemage, har høy risiko for dårlig blodsukkerregulering.
Nå viser nye studier at det sannsynligvis ikke er det indre magefettet som har betydning. Magefettet er bare et tegn på at leveren kan være full av helsefarlig fett. Dersom du utvikler bare en lett form for fettlever, ligger du tynt an når det gjelder blodsukkerreguleringen og tilhørende risiko. Den gode nyheten er at noen få kilo med vekttap og litt mosjon kan vaske ut leverfettet.
Holder du deg i aktivitet, og ikke drikker for mye alkohol, er det også store muligheter for at du kan holde leveren ren for lagerfett i framtiden.
Insulin og leverfett
Den nye kunnskapen om leverfett kommer blant annet fra en forskergruppe ved Washington-universitetet i St Louis, USA. Samuel Klein og hans kolleger tok for seg unge menn med fedme. Noen hadde mye magefett, men ikke ekstra fett i leveren. Andre hadde både mye magefett og mye leverfett. Hvis det er mer enn 10 prosent fett i leveren, regnes det som høyt.
Forskerne testet følsomheten for insulin, som er et tegn på problemer med blodsukkerreguleringen. Resultatene viser at de forsøkspersonene som hadde mer fett enn normalt i leveren, hadde nedsatt insulinfølsomhet. Det var ikke mengden indre magefett som bestemte insulinfølsomheten, men mengden fett i leveren, og trolig også i muskler.
Insulinfølsomheten ble målt i både lever, fettvev og muskler. Reduksjonen var henholdsvis 41, 13 og 36 prosent hos de "leverfete". Når både lever og muskler er så sterkt berørt, betyr det at betydelig mer insulin må produseres for at disse to viktige organene skal kunne ta opp blodsukker på normalt vis.
Mer fett i blodet
Forskerne fant også at de som hadde økt mengde fett i leveren, skilte ut nesten dobbelt så mye fett til blodbanen sammenliknet med de som hadde normal lever. Dette er et bilde på at leveren ikke klarer å husholdere med fettet som kommer inn fra fordøyelsen, og fett som den selv produserer. Fett hoper seg opp i blodet og kan bidra til framtidig åreforkalkning.
Trenger ikke bli slank
I en helt annen studie har greske og amerikanske forskere tatt for seg åtte ungdommer med fedme i alderen 14-16 år. De hadde alle lagret unormalt mye fett i leveren, og forskerne ville studere virkningen av en moderat slankekur. Resultatene viste at et vekttap på åtte kilo førte til at mengden fett i leveren falt med 55-70 prosent. Insulinfølsomheten bedret seg i samme størrelsesorden i både lever og muskel. Åtte kilo var ikke nok til at ungdommene ble slanke, men utvaskingen av leverfett betyr at deres framtidige helse har mye bedre odds.
Du lurer kanskje på hvordan du får sjekket leverfettet. I studiene som er omtalt ovenfor, brukte forskerne avansert billedutstyr. Fastlegen har ikke slikt utstyr for handa. Men du kan få målt blodsukkeret og insulinfølsomheten. Er verdiene under pari, får du sikkert råd om å slanke deg noen kilo og ta en ny test.
Drøssevis av studier viser at noen få kilos vektnedgang ofte er nok til å få bedre resultater på blodtrykk og blodprøver. Fysisk aktivitet kan også i seg selv bedre verdiene. Med forbehold om at framtidige studier kan vise noe annet - nå vet vi at det sannsynligvis er utvasking av leverfett som er årsaken.
Man trenger ikke bli tynn for å bli sunn. Det som teller er hvor fettet legger seg.
PS. Les også bloggen om fruktose og sukker og hvordan dette kan kan øke lagringen av leverfett.
Av Hanna Hånes, kosthold.com  Copyright. Kan ikke kopieres eller siteres uten tillatelse.

Kilder: Fabbrinia E m fl. Intrahepatic fat, not visceral fat, is linked with metabolic complications of obesity. PNAS 2009/ 0904944106 .
Vitaola BE m fl. Weight loss reduces liver fat and improves hepatic and skeletal muscle insulin sensitivity in obese adolescents. Obesity 2009; 17 9: 1744-1748.

Rødbeter, spinat, salatblader og andre nitratholdige grønnsaker senker blodtrykket, bekjemper infeksjoner og øker prestasjonene under fysisk aktivitet. "Nitrat-effekten" kan være det som forklarer hvorfor det er ekstra sunt å spise mye grønnsaker.
Antioksidanter har vært framholdt som er forklaring på at grønnsakspisere og vegetarianere har bedre helse enn de som ikke spiser så mye grønnsaker. Men gode beviser mangler.
Nå er det mulig at vi bare kan glemme å fokusere så mye på antioksidantene. I stedet seiler nitrat opp som et viktig næringsstoff. Ny forskning tyder på at en passende daglig dose nitrat er sunt.
Skrivebordsteori utgått på dato
Nitrat har vært og blir ennå oppfattet som skadelig fordi man frykter at nitrat omdannes til nitrosaminer i kroppen, og disse kan være kreftframkallende. I alle fall i dyreforsøk.  
I mennesker har det ikke vært mulig å bevise at nitratholdige grønnsaker kan gi helseskader.
Dessuten viser nye studier at en viss mengde nitrat omdannes til nitritt på tunga. Her er det gunstige bakterier som gjør en viktig jobb - fordi kroppen har bruk for nitritt i mange viktige prosesser! Dersom man skal advare mot nitratholdige grønnsaker, må man også advare mot folks eget spytt!
At nitrat skal være skadelig begynner nå å likne på skrivebordsforskning som har gått ut på dato.
For blodtrykk og utholdenhet
Nitrat er et viktig næringsstoff fordi nitrat omdannes til nitritt som så omdannes til nitrogenoksid. Vi vet nå at dette stoffet fører til at blodårene utvider seg ved fysiske anstrengelser. I tillegg bidrar det til at blodet holder seg tyntflytende, til kontroll av blodtrykket og til bekjempelse av infeksjoner.
Allerede tre timer etter inntak av rødbetsaft faller blodtrykket.
Studier viser også at nitrat øker utholdenheten under fysisk aktivitet. Men denne mekanismen er ennå ikke helt forstått. Svenske og britiske forskere har funnet at nitrat reduserte oksygenbehovet under fysisk aktivitet. Dette var høyt overraskende og tyder på at energiomsetningen ble mer effektiv.
        Les mer: Rødbeter øker utholdenheten 
Under diskusjon
I internasjonale ernæringstidsskrifter er nå nitratholdige grønnsaker og nitrat i kostholdet tatt opp til diskusjon. De framtidige anbefalingene kan bli endret. Nå etterspørres nye studier der nitratfattige og nitratrike grønnsaker sammenliknes. Det må også avklares om grenseverdier for nitrat i drikkevann og spekemat bør endres.
Praktiske råd
Dersom du er interessert i å prøve om nitratholdige grønnsaker har betydning for deg og din helse, er det her som alltid en grunnleggende kjøreregel: ikke overdriv! Ikke begynn å drikke litervis med rødbetsaft og spinatsuppe. Det som er sunt, kan fort bli usunt hvis du overdriver!
Rødbeter, spinat, stangselleri, salat og kinakål er eksempler på nitratrike grønnsaker. Ellers finnes det noe nitrat i de fleste grønnsaker, og bare det å spise mer grønt vil gi deg mer nitrat. Frukt inneholder lite.
Dersom du bruker medisiner mot høyt blodtrykk, kan det være at medisindosen bør endres dersom du plutselig begynner å spise mye nitratholdige matvarer. Gjør derfor eventuelle grønnsaksforsøk i samråd med legen.
PS ikke bruk desinfiserende munnskyllevann i utide, da hemmes de gunstige bakteriene på tunga.
Tekst: Hanna Hånes, kosthold.com Copyright. Ettertrykk bare tillatt med tillatelse.
Les mer:
Liste over nitrathold i grønnsaker og referanser til artikkelen (krever passord)
Rødbeter øker utholdenheten

Blåbær er en delikatesse og er i tillegg sunne. Du kan spise dem friske, lage syltetøy og fryse dem ned.

Ville bær som blåbær inneholder ikke alltid så mye vitamin C, men er derimot rike på antioksidanter av typen fenoler. De kraftige fargestoffene skapes ofte av slike fenolforbindelser, blant annet quercetin (uttales kversetin).
Blåbær kan kanskje påvirke aldringsprosesser på en gunstig måte. Med alderen svekkes hukommelsen, læreevnen og koordinasjonen mellom ulike muskelgrupper blir dårligere. Dette ser ut til å skyldes skader fra oksidasjonsprosesser og betennelsesreaksjoner, samt at kroppens eget forsvarssystem blir svakere etter som årene går. Blåbær motvirker nettopp slike oksidasjons- og betennelsesskader.
Ved Tufts-universitetet i USA er det gjort forsøk på dyr. Disse viser at stoffer fra blåbær tas opp i kroppen og bedrer koordinasjonen og de mentale prosessene. Forsøk på mennesker pågår. Andre studier viser at blæbær inneholder stoffer som er bra for netthinnen og synet. Under krigen fikk flygerne blåbær for at de skulle kunne se ekstra godt.
Vi skal heller ikke kimse av C-vitaminenen i ville bær. Innholdet er stort nok til å hindre skjørbuk - en tilstand som skyldes C-vitaminmangel, og som blant annet fører til at tennene løsner. Professor Kaare R. Norum ved Universitetet i Oslo ville finne ut hvorfor ikke Fridtjof Nansen og hans menn fikk skjørbuk under sine lange polferder med polarskipet "Fram". Norum fikk tilgang på gammelt dagbokmateriale og notater. Av disse går det fram at eksperdisjonen hadde med seg syltetøy og saft av blåbær, tyttebær og multer. i tillegg spiste de surkål og kålrabi. Til sammen ble dette mer enn nok til å at mannskapet unngikk skjørbuk.
Les: Artikkel i Aftenposten
Det er bare å komme seg ut i skogen og sikre vinterforsyningen!
Næringsinnhold i ville og dyrkede bær - tabell
Både ville bær og dyrkede hagebær inneholder særlig mye vitamin A og vitamin C. I tillegg inneholder de mye antioksidanter av typen fenoler og antocyaniner.
I tabellen nedenfor har vi tatt med innhold av C-vitamin og antioksidanter.

Kilder: Universitetet i Oslo, Institutt for ernæringsforskning, og Den store matvaretabellen. *mmol er et uttrykk for antall molekyler.

Hagebær:	Antioksidanter Mmol/100 g*	C-vitamin, mg/100 g
Bringebær	3,06	17
Hage-blåbær	3,64
Hage-bjørnebær	5,07	15
Jordbær	2,17	70
Kirsebær	5,53	4
Moreller	1,02	10
Rips	1,78	30
Solbær	7,35	160
Stikkelsbær	1,45	30
Ville bær:
Blåbær	8,23	12
Multer	2,83	95
Tyttebær	5,03	8
Villbringebær	3,97
Krekling	9,17
Ville bjørnebær	6,13
Villjordbær	6,88
Ville nyper	39,46
Nypepulver		270

Bygg kan redusere kolesterolet på samme måte som havre. Årsaken er at disse to kornsortene inneholder fiber av typen beta-glukan.

Såkalt løselig fiber anbefales fordi de gir en lett senking av kolesterolet og forebygger hjerte- og karsykdommer. Slike fibertyper tar til seg væske og fører til at kroppen skiller ut mer kolesterol via tarmen. Fiber fra hvete har ikke disse egenskapene.
En samleanalyse av 8 studier med i alt 391 deltakere bekrefter at byggfiber er like kolesterolsenkende som havrefiber. De som spiste bygg jevnlig, hadde et kolesterolnivå som i gjennomsnitt var om lag 0,33 mmol/L (13 mg/dl) lavere enn de som ikke spiste noe bygg. Dette innebærer rundt fem prosent for en som har kolesterolnivå på 6 mmol/L.
Studiene varte bare pluss/minus fire uker. Derfor er det mulig at bruk av bygg over lengre tid gir en annen virkning. Det vil også alltid være individuelle forskjeller.
Dosen har også betydning. En studie med 155 deltakere med høyt kolesterol viser at de som spiste mest av et tilskudd med konsentrert byggfiber, fikk en nedgang på 13 prosent, eksempelvis fra 7 til rundt 6 mmol/L. Det gode kolesterolet HDL faller ikke, fallet i totalkolesterol skyldes at det "dårlige" kolesterolet LDL går ned.
Bygg og havre
Disse korn- og frøtypene inneholder betaglukan og andre løselige fibre: havre, bygg og loppefrø (loppefrøskall). Også pektin og  guar gum inneholder løselig fiber. Foruten å være kolesterolsenkende, er løselig fiber bra for fordøyelsen. Grove partikler av løselig fiber gjør deg dessuten mett og bidrar til kontroll med blodsukkeret.
Når du baker eller kjøper brød, er det gunstig å velge et brød som inneholder inntil opptil 20-30 prosent bygg og havre. Mesteparten av bakemelet må være hvete, fordi det først og fremst er hvete som gir et høyt og luftig brød. Noen typer frokostkorn (müsli) inneholder også bygg. Du kan også spise bygg i form av grøt, og byggkorn kokt som ris. En ny type "byggris" har nettopp kommet på markedet.
Gammel kornsort
Byggrøt og byggflatbrød var hverdagskost i Norge for 70-100 år siden.
Bygg er en svært gammel kornsort og har blitt dyrket i minst 10 000 år. Hos de gamle grekere var bygg en gave fra guden Ceres. I dag dyrkes bygg over hele veden og er en av de kornsortene som gir størst avling i temperert klima og i områder med liten tilgang på vann.
Hos oss ble byggrøten utkonkurrert av hvete da bakegjæren og bakerovnen kom på markedet. I dag dyrkes det fortsatt mye bygg i Norge, men det meste går til dyrefôr og noe til malt. Vi har ingen god standard for hva som er bra byggtyper for brødbaking, men et utviklingsarbeid er på gang. 
Nye bygg-produkter
 I butikken får du kjøpt halvfint byggmel fra flere møller, samt et byggmel fra Ottadalen mølle - Skjåkmel. Mylnå i Volda produserer grovt byggmel med 100 prosent utmaling (ivaretar hele kornet) og dermed høyt innhold av betaglukan. Her har en tatt i bruk gamle møllesteiner for blant annet å produsere grovt bygg- og havremel.
Les reportasje fra Volda Elektriske Mylne 
Kilder:
Hånes H. 1-2-3-metoden. Tell til tre og spis sunt. Grunnbok om kosthold. Gyldendal 2008.
Talati R m.fl. The effects of barley-derived soluble fiber on serum lipids. Ann Fam Med 2009; 7 (2): 157-163.
Keenan JM m.fl. The effects of concentrated barley beta-glucan on blood lipids in a population of hypercholesterolemic men and women. Br J Nutr 2007; 97 (6): 1162-1168.
Nofima: Prosjekt kvalitet til bygg og havre
Nofima: Oppskrifter med bygg

For mye sukker kan være årsaken til at du går opp i vekt. For mye sukker og brus kan også være årsaken til den internasjonale epidemien med blodtrykksøkning, overvekt og type 2 diabetes. Faregrensen går ved 50 gram fruktose om dagen, tilsvarende 100 gram sukker. Det mener en gruppe europeiske og amerikanske forskere. 

Vi mennesker er ikke skapt for et høyt inntak av fruktose. I dag får vi i oss svært mye. Først og fremst fra brus og søte drikker, godteri og sukrede matvarer. Vanlig sukker består av 50 prosent fruktose og 50 prosent glukose. Noen produsenter har også begynt å tilsette ren fruktose i matvarer og drikker.
Fruktose gir ikke noen vesentlig økning i blodsukkeret. Dette har vært framholdt som en fordel. Men det som er en fordel på kort sikt, kan slå tilbake som en bumerang - dersom forskerne har rett. De tror at mye fruktose i kostholdet vil dempe metthetsfølelsen, og føre til at du spiser mer enn du trenger for å holde stabil vekt, i tillegg kan fettproduksjonen i leveren øke, og nye studier peker også mot økt risiko for høyt blodtrykk, nyreskade, fettlever og hjert-karsykdom.
Forsøk på dyr, befolkningstudier, laboratoriestudier og foreløpige resultater fra en studie på mennesker kan tyde på at de har rett.
Jeg testet meg selv på to ukers null-fruktose-diett. I enda større grad enn før måtte jeg lese varedeklarasjoner. Det er skremmende hvor mye sukker som finnes i ferdigvarer: kornblandinger med tørket frukt (lite vitaminer, mye sukker), ferdigtyggede kornblandinger ( f eks Kelloggs), sauser og marinader i alle varianter, for ikke å glemme matvarer med en aura av sunnhet - juicer, smudier og yoghurter.
Sukkerpresset starter i spedbarnsalderen, med barnegrøter stinne av sukker (selv om de er merket "uten tilsatt sukker"), kombinert med "sunne" fruktpureer, juicer og søte yoghurter. Deretter forsetter det med søte kornblandinger, søtt pålegg, mer yoghurt og mer søte drikker. Det verste er når det "fosser" sukker over den stakkars leveren, slik det gjør når vi drikker brus eller juice på styrten på tom mage. Da produserer leveren fett på høygir. Frisk frukt går bedre - mengdene er små og det tar lengre tid å fordøye.
Hvis forskerne har rett, kan vi betrakte sukker på samme måte som tobakk - en alvorlig trussel mot helsen. Skadene merkes først etter noen år.
Artikkel om fruktose  (krever passord)